Diving the Bay Islands

Naa har det vore ein stund siden siste blogginnlegg, og det er rett og slett fordi eg har hatt det for kjekt! I mellomtiden har eg nemlig tatt dykkerlappen og har utforska det karibiske hav fra undersiden. Og WOW...

Eg ankom Utila med et maal i tankene; aa finne et sted aa ta dykkerlappen bra og billig. Og det viste seg at det var ganske mange som visste om dette maalet, og vi blei praia paa kaien, first thing:P Men det viste seg at dette var hyggelige praiere, og uten stress kunne vi legge fra oss ryggsekkene og gaa rundt og sjekke ut steder. Det var nok av dykkesenter paa oyen, over 15, men eg endte opp paa et utrolig koselig lite sted kalla Altons. Her begynte eg mitt Open Water kurs samme dag med teori, dagen derpaa hadde vi Confined Water der du lerer de skillsene du trenger for aa dykke, i sjoen. Og saa kom endelig dagen der vi skulle ha vaart forste dykk. AWESOME! Det maa naa seiast at du ikkje faar den fulle opplevelsen av ditt forste dykk, men det aa kune vere under vann og puste og sveve var ein deilig folelse. Dette og de nest 3 dykkene var ein del av kurset og vi gjekk over alt vi hadde lert i confined water pluss vi fekk svomme litt rundtom. Etter disse dykkene hadde vi 2 gratis fundives der vi svomte rundt og saag paa ting, men det var dykk nr 7 og 8 som var heilt ut av denne verden!

Det hadde seg saann at det var hvalhai i omraadet, men vi fekk ikkje se de naar vi hadde vaare dykk de 3 dagene. Men dagen derpaa skulle folk ut paa whalesharking, og eg slengte meg paa. Allerede paa veien ut motte vi paa ein svaer flokk av delfiner, over 100 stk (!!), som var paa vei et sted. Saa daa var det paa med snorkel og vi hoppa uti. Sjol om delfinene blei skremt av alle disse menneskekroppene som dreiv aa plaska rundt, naake som forte til at de svomte ganske langt under oss, var det utrolig kult aa se paa de mens de svomte og hore paa alle lydene de lagte. Etter dette ankom vi dykkespoten og uti med oss. Eg hadde et maal eg ville naa, og det var aa dykke uten hjelp av BCD'en. BCD er ein vest som du kan fylle opp med luft eller tappe ut, som hjelper deg aa holde deg noytral i vannet. Det klarte eg, og det gav ein heilt aen dimensjon av dykkingen! Aa kontrollere oppdriften min kun ved hjelp av lungene. Dette dykket hadde og naaken syykt kule korallformasjoner, og vi motte paa fleire spennande fisk som f.eks barracuda, spotted moray og hummer. Eg hadde og ein angelfish som dreiv aa sirkla hodet mitt ein stund. Stilig!:)

Innimellom dykkene dro vi lenger ut mot havet i haap om aa se ein hvalhai. Maaten aa finne ein hvalhai paa er aa leite etter "kokende" tunfisk. Hvalhaien eter ved aa jage tunfisk opp mot overflaten, for saa aa forsyne seg. Etter ein stund fant vi ein haug med kokende tunfisk, og vi stakk bort dit for aa odelegge maaltidet. (Hvalhaien burde naa snart lere seg at det er mye meir kjott paa ein menneskekropp?) Vi hoppa uti alle mann med snorkel og snart var vi fjes til fjes med beistet (bokstavelig talt) Dette var ein ganske liten hvalhai (bare 4-5 meter lang), men til gjengjeld var den veldig nysgjerrig! Den viste interesse og den tok et par runder og sjekka oss ut. Paa et punkt var eg 30 cm unna ansiktet hans og stirra han inn i oynene. Litt skummelt var det, men eg tror jento attemed meg syns det var skumlere. Ho freaka heilt ut og begynte aa veive og flakse med armene i haap om ikkje aa bli spist. Kan skjonne det. Alt haien trengte aa gjore var a glefse.. Etter ein stund blei haien lei og den svomte nedover og forsvandt. Men for et kult mote!

I dykk nummer to paa denne turen motte eg paa et par veldig kule ting! Mens eg svomte langs droppoffen fra revet, saag eg plutselig et par oyne i ein stein(!) Eg hadde nettopp lest i ein fiskebok oppe paa baaten at naaken fisk kamuflerer seg ved aa blende heilt inn med omgivelsene og ved aa sjelden rore seg. Det viste seg at eg hadde bumpa inn i ein scorpionfish. Eg tror den skjonte at den hadde blitt oppdaga, for eg var der og veiva med bein og armer og lagte unormalt mye bobler, saa etter ein stund bestemte den seg for aa flytte paa seg og vere ein stein et aent sted. Vi motte og paa ein skilpadde i dette dykket som vi bestemte oss for aa forfulge ein stund. Disse to dykkene var heilt fantastiske og det kommer heilt sikker fleire!;)

Etter denne begivenhetsfulle morgenen tok eg baaten av oyen, og eg bevegde meg i retning Nicaragua. Etter 30 timer med reising ankom eg endelig Isla de Omatepe i Nicaraguasjoen. Her skal eg vere naa i et par dager for eg starter eventyret om aa komme seg ut til kysten i karibien og ut til the corn islands. For aa komme meg hit maa eg krysse innsjoen, ta ein elvebaat gjennom verdens 2. eldste urskog, ein baat opp til bluefields for eg tilslutt tar ferjen ut til oyen. Viss eg er heldig ankommer eg oyen fredag eller lordag. Eg reiser hefra mandag:P Men det blir spennende, og ein rapport vil heilt sikkert ankomme om ein ukes tid;)

Og for de som enda venter paa bilder kan eg sei at eg har provd uten hell saa langt, men eg skal se om eg ikkje kan faa det til her for eg drar videre;)